Da det så ut som om alt håp var ute, ga Gud ham en venn og hjelper. Den fromme Staupitz åpnet Guds Ord for ham. Han ba ham se bort fra seg selv, slutte med å gruble over den evige straffen for overtredelse av Guds lov og se på Jesus, hans tilgivende Frelser. «Kast deg i Frelserens armer i stedet for å plage deg selv på grunn av din synd. Stol på Ham, på Hans rettferdige liv og soningsdød. Lytt til Guds Sønn! Han ble menneske for at du skulle få del i Guds nåde. Elsk Ham som først elsket deg!» – Samme, b.2, kap.4. Slik talte denne barmhjertighetens budbærer, og det gjorde et dypt inntrykk på Luther. Etter mange kamper med inngrodde vrangforestillinger kunne han nå se sannheten, og han fikk fred i sinnet.