«Hvem er disse som forkynner en ny lære?» spør de som gjerne vil ha en populær religion. «De er uopplyste og i mindretall og tilhører den fattige del av befolkningen. Likevel påstår de at de har rett, og at de er Guds utvalgte folk. I virkeligheten er de uvitende og villedet. Kirken teller langt flere og har større innflytelse. Vi har mange framtredende og velutdannede menn blant oss, og makten er på vår side!» Slike argumenter vinner gjenklang. Men de veier ikke mer nå enn på Luthers tid.