Det som Abraham hadde lært Ismael mens han var barn, hadde ikke vært uten virkning. Men innflytelsen fra hustruene hans resulterte i at avgudadyrkelsen ble innført i hans familie. Atskillelsen fra faren, og en følelse av bitterhet på grunn av uenighet og strid i et hjem som var blottet for kjærlighet og gudsfrykt, gjorde at Ismael valgte ørkenhøvdingens ville omstreifet tilværelse. "Han skal bli et vill-asen av er menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham." På sine gamle dager angret han sine onde veier og vendte tilbake til sin fars Gud. Men de onde karaktertrekk satte varig preg på hans avkom. Det mektige folk som nedstammer fra ham, var et omflakkende, hedensk folk som stadig var til plage for Isaks etterkommere. |