Den store Gud hadde lagt jordens grunnvoll. Han hadde kledt hele verden i en drakt av skjønnhet og fylt den med alt som var til gagn for mennesker. Han hadde skapt det storslåtte på jorden og i havet. På seks dager ble der store skaperverket fullendt. Og Gud "hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. Og Gud velsigner den syvende dag og helliger den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte." Gud så med tilfredshet på sine henders verk. Alt var fullkomment og vitnet om sin guddommelige opphavsmann. Og han hvilte, ikke fordi han var trett, men i tilfredshet over resultatet av sin visdom og godhet og over åpenbarelsen av sin herlighet.