Folket før syndfloden hadde ingen bøker og ingen opptegnelser. Men i tillegg til deres fysiske og mentale kraft hadde de en fremragende hukommelse så de kunne oppfatte og huske alt som ble fortalt, og gi det uforandret videre til etterslekten. Gjennom flere hundre år levde det syv generasjoner samtidig. De kunne søke råd hos hverandre og dra nytte av hverandres kunnskap og erfaring.