Forat de skulde kunne utføre sine onde hensikter, måtte de finne en anklage mot Frelseren, en anklage som den romerske landshøvdingen vilde betrakte som en forbrytelse. De kunde skaffe en mengde beviser for at Jesus hadde talt imot de jødiske overleveringer og mange av de anordninger de hadde innført. Det var lett å bevise at han hadde klandret prestene og de skriftlærde og at han hadde kalt dem øyenskalker og mann drapere. Men slikt tok ikke romerne hensyn til, for de var selv lei av fariseernes stolte og hovmodige oppførsel. |