Judas så at hans bønn var forgjeves, og han styrtet ut av salen med ropet: For sent! For sent! Han følte at han ikke kunde leve og være vitne til at Jesus ble korsfestet, og i fortvilelse gikk han av sted og hengte seg. Lenger ut på dagen førte den ugudelige skaren Frelseren fra Pilatus' domshus til Golgata, til stedet der han skulde korsfestes.Plutselig stilnet deres høye rop og forhånelser. Da de passerte et ensomt sted, så de Judas' døde legeme ved siden av et vissent tre. Det var et motbydelig syn. Vekten av hans legeme hadde slitt i stykker tauet som han hadde hengt seg i treet med. I fallet var hans legeme blitt stygt sønderslått, og hundene holdt på med å fortære det. Hans jordiske levninger ble straks begravd, men nå hørte man ikke så meget hån, og mangt et blekt ansikt gav til kjenne en indre frykt. Gjengjeldelsen syntes alt å ramme dem som var skyldige i Jesu blod.