Guds velsignelser til den rike mannen
Denne rike mannen ble saktens minnet om de fattige, om enken og den faderløse, om alle som lider nød. Det var så visst ingen mangel på steder hvor hans overflødige goder kunne finne avsetning. Det hadde vært en smal sak for ham å lette seg for en god slump av overfloden i en håndvending. Mangfoldige hjem kunne ha blitt hjulpet i sin skrikende nød. Mange sultne munner kunne ha blitt mettet. Mange nakne stakkarer kunne ha fått klær på kroppen. Mange sorgtunge hjerter kunne ha blitt glade, mange bønner fra sultende og forfrosne mennesker kunne ha fått sitt svar. Tonene fra lovsang og takkesang ville derved ha kunnet stige opp mot himmelen. Herren hadde lenge hørt bønnene fra de nødlidende. Og i sin godhet hadde han lagt til rette en utvei for fattigfolk. Rikelige forsyninger til dekning av de trengendes behov var blitt lagt opp i form av Guds velsignelser til den rike mann. Men han lukket dessverre hjertet for skriket fra de trengende. Til sine tjenere sa han bare: "Nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!"