Anna Garmire ble skadet på den måten. Hennes far og mor fikk henne til å tro at hennes barnslige drømmer var åpenbaringer fra Gud. Hennes far snakket med henne som en som var utvalgt av Gud. Alle hennes innbilninger og drømmer ble skrevet ned som hennes syner. Hun ble vist figurer og symboler og hadde irettesettelser til sin mor og sin far. Etter en skarp irettesettelse fulgte den mest smigrende fremstilling av de underfulle ting som Herren ville gjøre for dem. Disse ting ble fremhevet for meg som falske, et bedrag. De lå på et lavt nivå som de mest betydningsløse og bagatellmessige saker, der det alminnelige og hverdagslige var blandet sammen med betydningsfulle emner. Forestillingsevnen var særlig sterkt utviklet, og det var en sammenblanding av det hellige og det dagligdagse. Guds sannhet ble forringet. Likevel var det noen som tok imot disse såkalte åpenbaringer og fulgte deres undervisning. Det ble dannet en liten gruppe som tilsynelatende var inspirert av dem, og synene ble erklært for å være mer åndelige enn søster Whites syner. …