Det er like sant nå som i apostlenes dager at uten Guds Ånds lys kan et menneske slik det er i seg selv, ikke se og oppfatte Kristi herlighet. Sannheten og Guds verk blir ikke verdsatt av en verdsligsinnet kristenhet som går på akkord. Mesterens etterfølgere vil ikke gå på makelighetens veier der de kan oppnå jordisk ære og blir likedannet med verden. De er mye lenger fremme på slitets, ydmykelsens og skammens stier, fremst i kampen mot «makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».5 I dag likesom på Kristi tid blir de misforstått, klandret og undertrykt av prester og fariseere.