«Hun gjorde det hun kunne»
Maria hørte disse kritiske bemerkninger. Hjertet skalv i henne. Hun var redd for at søsteren ville klandre henne for ødselhet. Kanskje også Mesteren ville syntes hun hadde vært ubetenksom! Hun var nettopp i ferd med å liste seg bort uten å si et ord til unnskyldning, da hun hørte at Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne?» Han så at hun var forlegen og ulykkelig, og han visste at i denne tjenerhandling hadde hun vist sin takknemlighet for at hennes synder var tilgitt, og det han sa, gjorde henne godt. Han hevet stemmen så den overdøvet mumlingen fra kritikerne, og sa: «Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil; men meg har dere ikke alltid. Hun gjorde det hun kunne, og salvet på forhånd mitt legeme til gravferden.»