Daniel og vennene hans hadde fått grundig opplæring i Guds ords prinsipper. De hadde lært å gi avkall på det jordiske for det åndelige, og nå fikk de belønningen. Da utdanningen var slutt og de ble eksaminert sammen med andre som søkte rikets fremste stillinger, fantes det «ingen blant de unge guttene som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja» (Dan 1.19).