Deres verdslighet gjør dere ikke tilbøyelige til å lukke døren til deres harde hjerter vidt opp for Jesus, som banker på og søker å komme inn. Herlighetens Herre, som har gjenløst dere med sitt eget blod, ventet ved deres dører for å få adgang. Men dere åpnet dem ikke vidt opp og bød ham velkommen inn. Noen åpnet døren litt og tillot et bitte lite lys fra hans ansikt å komme inn, men bød ikke den himmelske besøkende velkommen. Det var ikke plas for Jesus. Den plassen han skulle hatt, var opptatt av andre ting. Jesus ba dere innstendig: "Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." Åp. 3, 20. Det var et arbeid å gjøre for dere med å åpne døren. En tid var dere tilbøyelige til å høre og til å åpne døren, men selv denne tilbøyeligheten vek bort, og dere forsømte å sikre dere det samfunn med den himmelske gjesten som det er deres forrett å oppnå. Det var likevel noen som åpnet døren og av hjertet bød sin Frelser velkommen. -1869, bind 2, side 216, 217.