Søster C har en sykelig fantasi. Hun har stengt seg inne fra luften i slik grad at hun ikke lenger kan tåle den uten å få besvær. Rommets temperatur er meget skadelig for helsen. Hennes blodsirkulasjon er hemmet. Hun har levd så lenge i den varme lufta (701) at hun ikke kan ta en tur utendørs uten at det først gjøres en forandring. Hennes dårlige helse skyldes dels mangel på frisk luft og at hun har blitt så skral at hun ikke kan få frisk luft uten å bli syk. Hvis hun fortsetter med å gi fritt løp for denne sykelige fantasi, vil hun nesten ikke kunne puste inn luften. Hun burde ha vinduene trukket ned i hennes rom hele dagen slik at det blir god ventilasjon. Gud har ikke behag i at hun setter sitt liv i fare på denne måten. Det er unødvendig. Hun er blevet skral ved å gi etter for sykelige tanker. Luft trenger hun, luft må hun ha. Hun ødelegger ikke bare sin egen helse, men hennes manns og hende datters og alle som besøker hende. Luften i hennes værelse er avgjort uren og dødelig; ingen kan venne seg til en slik atmosfære og samtidig være sunn. Hun har skjemt ut seg selv i dette slik at hun ikke kan besøke sine brødres hjem uten å bli forkjølet. For hennes egen skyld og for deres skyld, som er omkring henne, må hun endre på dette; hun burde venne seg til den friske lufta, få litt mere hver dag, inntil hun kan puste inn den rene, livgivende luft uten å ta skade. Hudens overflate er nesten død fordi den ikke har luft å puste inn. Dens millioner små porer er lukket fordi de er tilstoppet av organismens urenheter og av mangel på luft. Det må være en forutsetning å være utendørs, la rikelig frisk luft komme inn hele dagen. La den komme gradvis inn, øk på litt etter litt. I en uke kan hun ha vinduet syv til ti centimeter nede dag og natt.