Jeg så at noen visner bort åndelig sett. En tid har de vært opptatt av å passe på at deres søsken er på den rette vei. De har holdt øye med hver eneste feil for på den måten å komme i strid med andre. Og mens de gjør det, er deres tanker ikke rettet på Gud eller himmelen, heller ikke på sannheten, men nettopp der Satan ønsker de skal være - hos denne eller hin blant de andre. De forsømmer sine sjeler. Sjelden innser de sine egne feil eller erkjenner dem, for de har nok å gjøre med å passe på feilene hos andre uten så mye som å kaste et blikk på sine egne sjeler eller ransake sine egne hjerter. Klærne, hatten eller frakken hos en annen fengsler deres oppmerksomhet. De må snakke med denne eller hin, og det er nok å sysle med i ukevis. Jeg så at all den religionen enkelte stakkars sjeler har, er begrenset til å passe på andres klær og gjøremål og å finne noe å utsette på dem. Dersom de ikke forandrer seg, blir det ikke noen plass for dem i himmelen, for de vil finne feil ved Herren selv.