Jeg tenkte at den fordømte synders skjebne ville være min, å utholde helvetes flammer for evig, enda så lenge Gud selv eksisterer. Dette inntrykket gikk så mye inn på meg at jeg fryktet at jeg ville miste forstanden. Jeg ville se på de umælende dyrene med misunnelse fordi de ikke hadde noen sjel som skulle straffes etter døden. Mange ganger ble ønsket om at jeg aldri hadde vært født vekket.