I Kristi befaling til sine disipler forteller ham dem: ”Hva dere binder på jordenskal være bundet i Himmelen; og hva dere løser på jordenskal være løst i Himmelen." Hvis dette er Guds forkynneres ansvarsbetyngede gjerning, hvor viktig er det så ikke at de fullt ut gir seg selv til det og våker over sjeler ligesom de som skal avlegge regnskap. Skal noen annen eller selvisk interesse komme inn og avlede hjertet fra arbeidet? Visse predikanter holder seg hjemme og kun tar ut om sabbaten og så vender tilbage og bruker deres energi på landbruk eller tar del i det hjemlige. De arbeider for dem selv i løpet av uken og deretter bruker resten av deres oppbrukte krefter på Guds verk. Men slike tafatte anstrengelser godtar han ikke. De kan ikke unnvære noen åndelige eller fysiske krefter. I beste fall er deres tafatte anstrengelser nok. Men etter å de har innviklet seg i alt og oppbrukt det hele i løpet av ukens arbeidsdager med dette livs bekymringer og forviklinger, er de fullstendig uskikket for Guds store, innvidde og viktige arbeid. Sjelenes skjebne er avhengig av den retning de følger og de beslutninger de gjør. Hvor vigtig er det så ikke at de er måteholdne i alle ting, ikke bare i deres spisevaner, men også i deres arbeide, så deres krefter kan være uforminsket og helliget til deres invidde kall.