I prekegjerningen mistet Paulus aldri av syne kilden til sin visdom og kraft. Mange år senere hører vi ham si: "Ja, jeg regner ålt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro. Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han - måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde !”