De som ikke vil anerkjenne Guds lov, fra prestene og helt ned til de minste blant folket, får en ny forståelse av sannhet og plikt. Først når det er for sent, innser de at hviledagen i det fjerde budet er den levende Guds segl. For sent går det opp for dem hva den falske hviledagen virkelig er, og hvilket sviktende grunnlag de har bygd på. De oppdager at de har kjempet mot Gud. Religiøse forkynnere har ført mennesker til fortapelse, mens de påsto at de førte dem til Paradisets porter. Først på den endelige oppgjørsdagen skjønner man hvilket stort ansvar Ordets forkynnere har, og hvilke fryktelige følger deres utroskap får. Bare i evigheten kan vi fullt ut forstå hva det vil si at et eneste menneske går fortapt. En fryktelig skjebne rammer det mennesket som får høre dette: «Gå bort, du onde tjener.»