Som tegn på denne fryktelige ulykken opphørte alle kirkelige handlinger. Kirkene ble stengt, vielser foregikk ute på kirkegården, og de døde ble ikke gravlagt i innvidd jord, men i grøfter eller ute på et jorde uten seremonier. Ved slike handlinger som satte fantasien i sving hos folk, prøvde romerkirken å kontrollere samvittigheten deres.