Abraham fortsatte reisen sørover, og igjen ble hans tro satt på prøve. Himmelen holdt regnet tilbake, bekkene sluttet å renne gjennom dalene, og gresset visnet på slettene. Kvegflokken fant ingen beitemarker mer, og sultedøden truet hele leiren. Begynte patriarken nå å tvile på forsyners ledelse? Lengtet han tilbake til overfloden på slettene i Kaldea? Alle ventet spent på hva Abraham ville gjøre, idet den ene vanskelighet etter den andre tårnet seg opp. Så lenge hans tillit så ut til å være urokket, følte de at det ennå var håp. De var sikre på at Gud var hans venn, og at han fremdeles ledet ham.