I sin tvil og hjertekval bøyde han seg mot jorden og bad som aldri før om en bekreftelse på befalingen, dersom der virkelig var så at han måtte utføre denne forferdelige plikten. Han husket englene som var kommer for å åpenbare Guds plan om å ødelegge Sodoma, og som hadde brakt løftet om denne samme sønnen Isak. Abraham gikk til det stedet hvor han flere ganger hadde møtt de himmelske budbærere, i håp om å møte dem igjen og motta nærmere beskjed. Men ingen kom ham til hjelp. Mørket syntes å omgi ham fullstendig. Men befalingen fra Gud fortsatte å ringe i ørene hans: "Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre. ham der." Denne befalingen måtte adlydes, og han våger ikke å utsette det. Dagen nærmer seg. Han måtte gjøre seg klar til å dra.