Jakob og Rebekka oppnådde sin hensikt, men høster bare sorg og vanskeligheter av sitt bedrag. Gud hadde sagt at Jakob skulle få førstefødselsretten, og hans løfte ville blitt oppfylt i sin tid, hvis de i tro hadde ventet på at han skulle arbeide for dem. Men i likhet med mange i vår tid som bekjenner seg til å være Guds barn, var de uvillige til å overlate saken i hans hånd. Rebekka fikk bittert angre det rådet hun hadde gitt sin sønn. Det førte til at hun ble skilt fra ham, og hun så ham aldri mer. Fra det øyeblikk Jakob fikk førstefødselsretten, ble han tynger av selvfordømmelse. Han hadde syndet mot faren, mot broren, mot seg selv og mot Gud. I løpet av en knapp time hadde han gjort noe som han skulle komme til å angre gjennom hele livet. Denne situasjonen stod klart for ham i årene som fulgte, når hans egne sønners onde atferd pinte hans sjel.