Aron hadde fullført sin gjerning for Israel. Førti år tidligere, da Aron var åttitre år gammel, hadde Gud kalt ham til å samarbeide med Moses i hans store og viktige oppgave. Han hadde samarbeidet med sin bror i å føre Israels barn ut av Egypt. Han hadde holdt hans hender oppe da Israels hær kjempet mat Amalek. Han hadde fått stige opp på Sinai-fjellet der han hadde vært i Guds nærhet og vært vitne til hans herlighet. Gud hadde overlatt presteembetet til Arons familie, og hadde selv innviet ham til det hellige verv som øvetsteprest. Han hadde støttet ham i hans hellige gjerning da de fryktelige straffedommene rammer Korah og hans medhjelpere. Det var ved Arons mellomkomst at pesten ble stanset. Da hans to sønner ble drept fordi de tilsidesatte Guds uttrykkelige befaling, lød det hverken knurr eller klage. Likevel var hans edle ferd ikke plettfri. Aron begikk en fryktelig synd da han gav etter for folkets krav ved Sinai og laget en gullkalv. Det samme var tilfelle da han og Mirjam ble misunnelige på Moses og kritiserte ham. Han og Moses syndet også mot Herren ved Kades da de ikke fulgte påbudet om å tale til klippen for å få den til å gi vann.