Judas tenkte stadig på alt som var til fordel for ham selv. Og han likner ikke så få av kristendommens tilhengere i dag. Derfor trenger vi å studere hans liv og skjebne. Vi er like nær Kristus som han var. Men dersom det går med oss som det gikk med Judas, at samværet med Kristus ikke gjør oss til ett med ham, ikke vekker en inderlig sympati i våre hjerter for dem som Kristus gav sitt liv for, står vi i fare for å være fremmede for Kristus, slik som Judas - en som Satan morer seg med å friste. Vi må være på vakt mot den første avvikelsen fra det som er rett, for en overtredelse, en forsømmelse av å bekjenne Guds Ånd, åpner veien for en forsømmelse til, og den for en til, inntil sinnet blir helt overmannet av fiendens prinsipper.