Hvor lettet han blir når han langt borte hører dens første svake mekring. Han følger lyden, klatrer opp de bratteste fjellskrentene, går helt fram til selveste ytterkanten av det store stupet Han gjør det med fare for sitt eget liv. Slik leter han omkring med økt iver. For brekingen blir svakere og svakere. Det forteller ham at sauen hans er døden nær. Til slutt blir anstrengelsene belønnet. Den tapte sauen blir funnet. Da skjenner han ikke på den fordi den har skaffet ham så mye bry. Han driver den ikke fram med en pisk. Han prøver ikke engang på å leie den hjem. I sin glede tar han den skjelvende skapningen på skuldrene. Om den er blitt såret og lemlestet, tar han den inn i armene, trykker den nær til brystet for at varmen fra hans eget hjerte kan gi den liv. Takknemlig for at letingen ikke har vært forgjeves, bære! han sauen hjem til sauehegnet.