Sønnen bestemmer seg for å bekjenne sin skyld. Han vil gå til faren og si: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn." Men så føyer han til noe som viser hvilken innskrenket forestilling han har om farens kjærlighet: "La meg få være som en av leiekarene dine."