Så var det mannen som sa: "Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme." Han står for en stor gruppe mennesker. Det er nemlig slett ikke få som lar deres ektemake hindre dem i å akte på kallet fra Gud. Mannen sier: "Jeg kan da ikke følge min overbevisning om hva som er min plikt all den stund min kone er imot det. Hennes innflytelse ville gjøre det ytterst vanskelig for meg å gjennomføre en slik livsplan." I et annet tilfelle er det hustruen som hører det nådige kallet: "Kom, for nå er det ferdig." Men så er det hennes tur til å unnslå seg: (Nær så vennlig å ha meg unnskyldt." Det hun videre sier, kan uttrykkes omtrent slik: "Som du nok vet, har mannen min blankt avslått innbydelsen deres. Han sier at hans forretning gjør det absolutt umulig å akseptere den. Men jeg må jo følge min mann i alt. Derfor kan heller ikke jeg komme - dessverre." |