Forvalteren i lignelsen hadde ikke lagt seg opp noe forråd for framtiden. Han hadde til og med brukt opp det som var gitt i hans varetekt for å tjene til forråd for andre. Bare øyeblikkets behov hadde han tenkt på. Nå skulle forvalterstillingen bli tatt fra ham. Dermed ville han stå uten noe han kunne kalle sitt eget. Men foreløpig var hans herres eiendom i hans hender. Han besluttet å bruke den til å sikre seg selv mot mangel i framtiden, I den hensikt måtte han nå gå fram etter en ny plan. Det nyttet ikke å tenke bare på seg selv. Han måtte gi noe til andre. På den måten kunne han sikre seg venner. Når han så måtte forlate stillingen, ville de ta imot ham. Slik var det med fariseerne også. Forvalterskapet ville snart bli tatt fra dem. Nå gjaldt det å legge seg opp noe for framtiden. Men bare ved å søke andres gagn kunne de gagne seg selv. Bare ved å sende gavene i dette liv videre kunne de legge seg opp en skatt for evigheten.