På fast grunn 2 kapitel 42. 306. Fra side 307 i den engelske utgave. | tilbake |
"Jeg vil gjerne låne dem i formiddag," sa jeg. Jeg tok støvlene på og la i vei. Jeg gikk fire hundre meter i dyp snø. Dajeg kom tilbake, bad jeg min mann om å ta en tur. Han sa at han ikke kunne gå ut i et slikt vær. "Jo, det kan du," svarte jeg. "Du kan helt sikkert gå i mine spor." Han var en mann som hadde stor respekt for kvinner. Da han så mine spor, tenkte han at hvis en kvinne kunne gå i den snøen, så kunne også han. Den formiddagen tok han sin vanlige spasertur. |