På fast grunn 2 kapitel 60. 372. Fra side 370 i den engelske utgave. | tilbake |
Med sitt øye vendt mot menigheten har Herren igjen og igjen latt ting komme til en krise, for at hans folk i sin verste knipe skulle se hen til ham alene for hjelp. Deres bønner og deres tro, sammen med deres faste forsett om å være tro, har vært årsak til at Gud har grepet inn. Og da han har oppfylt løftet: "Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: Her er jeg!" (Jes 58,9.) Hans mektige arm er rakt ut for å utfri sitt folk. Gud har i sin nåde ventet med å gripe inn til den tid da de er i den største nød. På den måten gjør han deres befrielse mer iøynefallende og deres seire mer herlige. Når all menneskelig visdom svikter, vil det klarere bli erkjent at Herren har grepet inn, og han vil få den ære som tilkommer ham. Selv de som er forfølgere og fiender av vår tro, vil skjønne at Gud virker for sitt folk og vender alt til det beste. Bønn, tro og tillit til Gud |