Ved hoffet i Babylon var det samlet representanter fra alle land og med den høyeste kultur som verden kan gi. Men det fantes ingen blant dem som kunne måle seg med de hebraiske fangene. Ingen var deres like, verken i fysisk styrke og skjønnhet eller i sjelsevner og boklig lærdom. «Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket» (Dan 1.20).