Men dette vil komme på en naturlig måte når sjelen ved tro blir bevart ved Guds makt. Vi kan ingenting, absolutt ingenting gjøre som vil anbefale oss til yndest hos Gud. Vi må på ingen måte stole på oss selv, heller ikke på våre gode gjerninger. Men når vi som feilende, syndige mennesker kommer til Kristus, kan vi finne hvile i hans kjærlighet. Gud vil ta imot enhver som kommer til ham og helt og holdent setter sin lit til en korsfestet Frelsers fortjeneste. Kjærligheten spirer i hjertet. Kanskje det ikke inntreffer noen henrykkende følelser, men det er en blivende, rolig fortrøstning. Enhver byrde er lett, for det åket som Kristus legger på oss, er gagnlig. Plikten blir en fryd, og oppofrelse en glede. Den stien som før så ut til å være innhyllet i mørke, blir opplyst av stråler fra Rettferdighetens Sol. Dette er å vandre i lyset, liksom Kristus er i lyset.