Herren har gjort det klart at sanatoriets fremgang ikke skulle være avhengig bare av den kunnskap og dyktighet legene eide, men av Guds nåde. Den skulle bli kjent som en anstalt der Gud blir anerkjent som ene hersker over universet, en institusjon som sto under hans særskilte tilsyn. Lederne for sanatoriet skulle gjøre Gud til den første og den siste og det beste i alt. Og dette skulle være dets styrke. Dersom det ble ledet på en måte som Gud kunne godkjenne, ville det i høy grad ha fremgang og stå foran alle andre institusjoner av sitt slags i verden. Det ble gitt stort lys, stor kunnskap og overlegne prinsipper. Ansvaret hos dem som skulle lede denne anstalten, skulle være i forhold til det lys de hadde mottatt.