Jeg så Kristus midt i en stor forsamling av mennesker. Han søkte å innprente sine lærdommer i deres sinn. Men de foraktet og forkastet ham. Menneskene overøste ham med grovheter og skammeligheter. Det gjorde meg virkelig vondt å se på alt dette. Jeg ropte til Gud: :Hva skal det bli gjort med denne forsamlingen? Vil ingen gi slipp på sin opphøyde mening om seg selv og søke Herren liksom små barn? Vil ingen komme til Gud med sønderknuste hjerter i anger og bekjennelse?