Et særskilt signal ble først gitt av basunblåserne for å vekke folkets oppmerksomhet. Alle skulle da gi akt og etterkomme den bestemte lyd fra basunene. Det var ingen uklarhet i basunenes lyd og derfor heller ingen unnskyldning for forvirring i folkets bevegelser. Høvdingen i hver enkelt avdeling ga nøyaktig veiledning angående de bevegelser som skulle foretas og ingen som gav akt var uvitende om hva som skulle gjøres. Dersom noen unnlot å etterkomme de krav som Herren stilte til dem gjennom Moses, ble vedkommende straffet med døden. Å unnskylde seg med den påstand at de ikke visste hva disse kravene var nyttet ikke fordi med dette ville de bare vise at de med vilje var uvitende og de ville få den rettferdige straff for deres overtredelse. Dersom de ikke kjente Guds vilje med dem, var det deres egen skyld. De hadde den samme anledning til å få kunnskapen som de andre av folket hadde og derfor var den synd at de ikke viste eller forstod like så stor i Guds øyne som om de hadde hørt og likevel overtrådt.