Side 355, "Opprøret" På den tiden dette vitnesbyrd ble skrevet, tidlig i 1863, ble Syvende dags Adventistene konfrontert med et alvorlig problem. Nasjonen var i krig. Selv om de innerst inne var militærnektere, var menighedsmedlemmenes sympati, næsten uten unntak, helt med regeringen i dets motstand mot slaveriet. Idet konflikten utviklet seg, ble flere og flere utkalt til hæren. Ved hver innkallelse ble alle distriktene satt til å skaffe et visst anntall rekrutter og når den frivillige hvervning falt under det antall, ble det trukket ut navn til å fylle inn det som manglet. I en vis tid var det mulig mot betaling å kjøpe seg en stedfortreder og dermed frita den hvis navn var trukket. Ettersom det ikke var gjort forbehold for Adventistmedlemmer til ikke stidende tjeneste og ingen mulighet for å holde sabbat, kjøpte sabbatsholderne seg vanligvis til deres fritakelse når de ble trukket ut. Hvis den enkelte person var ute av stand til å betale for seg selv, ble han hjulpet av et fond opprettet til samme formål.