Kristus betraktet det hans sjel hadde slitt for, og var fornøyd. Han skuet gjennom den lange evigheten og så all lykke hos dem som hadde fått tilgivelse og et evig liv fordi han var blitt ydmyket. Han ble såret for deres overtredelser, knust for deres misgjerninger. Straffen ble lagt på ham for at de skulle ha fred, og de fikk legedom ved hans sår. Han hørte de frelste synge Mose og Lammets sang. Selv om han først måtte gjennom bloddåpen, selv om verdens synder først skulle legges på hans uskyldige sjel, selv om skyggen av en usigelig sorg hvilte over ham, så valgte han å tåle korset og trosse skammen fordi han hadde sett den gleden som ville komme.