Han var en modig og staut ridder som var belest og dannet og hadde høy moral. Han var ivrig katolikk og gikk ofte til messe og gudstjeneste, og hans største dyd var at han hadde særlig avsky for den lutherske troen. Men i likhet med så mange andre som ved forsynets ledelse begynte å studere Bibelen, ble han overrasket over at han der fant Luthers lære, ikke romerkirkens. – Wylie, b.13, kap.9. Fra da av ofret Berquin seg helt og fullt for evangeliet. Han var den mest velutdannede blant den franske adelen, høyt begavet og veltalende som han var, med et ukuelig mot og en heltemodig iver. Fordi han var en av kongens favoritter, hadde han stor innflytelse ved hoffet, og dette fikk mange til å mene at han var bestemt til å bli sitt lands reformator. «Berquin ville ha vært en Luther dersom Frans 1. hadde vært som kurfyrsten», ifølge Beza. «Han er verre enn Luther!» ropte pavens menn. – Samme.