Danmarks reformator
Hans Tausen (1494-1561), «Danmarks reformator», var bondesønn. Tidlig viste han tegn på stor begavelse. Han lengtet etter å få en utdannelse, men foreldrenes kår gjorde det umulig, og han gikk i kloster. Hans rene liv og hans troskap og flid gjorde at han ble godt likt av sine overordnede. Han hadde evner som tydet på at han i framtiden kunne yte kirken verdifull tjeneste, og man besluttet at han skulle få utdannelse ved et av de tyske eller nederlandske universitetene. Han fikk selv velge utdannelsessted, med det ene forbehold at han måtte holde seg unna Wittenberg. Kirkens stipendiat skulle ikke bli utsatt for giftig vranglære, mente klosterbrødrene. Tausen dro til Køln som også den gangen var en høyborg for katolisismen. Her fikk han snart avsky for skolastikernes mystisisme.