Men de fleste menighetene ignorerte advarselen. Prestene som skulle være vaktmenn for Israels ætt, burde ha vært de første til å tyde tegnene på Jesu komme. Men de hadde forsømt å dra lærdom av profetiene og av tidenes tegn. Fordi de var opptatt med verdslige planer og ambisjoner, kjølnet kjærligheten til Gud, og de mistet troen på Hans Ord. Da de hørte om Kristi gjenkomst, skapte det bare fordommer og vantro hos dem. Fordi det stort sett var legfolk som forkynte budskapet, ble dette brukt som et sterkt argument for ikke å ta imot det. Som i gammel tid ble den klare forkynnelsen møtt med spørsmålet: «Har kanskje noen av rådsherrene trodd på Ham? Eller noen av fariseerne?» Og da det ikke gikk an å motbevise det som gjaldt de profetiske tidsperiodene, var det mange som frarådet folk å studere profetiene. De påsto at de profetiske bøkene var forseglet og uforståelige.