Talen som pavens talsmann holdt, gjorde et dypt inntrykk på riksdagen. Luther var ikke til stede for å kunne imøtegå ham med Guds klare Ord, og ingen andre gjorde noe for å forsvare Luther. Forsamlingen syntes å være innstilt på å fordømme både ham og læresetningene han framholdt og om mulig å utrydde kjetteriet.