Etter hvert nærmet de to parrer seg hverandre, ørkenhøvdingen i spissen for sine krigsmenn, og Jakob med sine hustruer og barn, fulgt av gjetere og tjenestepiker og en mengde storfe og småfe. Jakob støttet seg til staven iclet han gikk frem for å møte flokken av krigere. Han var utmattet og hjelpeløs etter kampen. Hans gang var langsom og smertefull, og han måtte stanse for hvert skritt. Men ansiktet strålte av glede og fred.