Under opprøret hadde folket ropt: "Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen!" Nå ville denne hønren bli oppfylt, for Herren sa: "Som I har talt for mine ører, således vil jeg gjøre med eder: I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blant eder som ble mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og oppover. . . . Eders barn, som I sa ville bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet." Og med tanke på Kaleb sa han: "Men min tjener Kaleb - fordi det var en arnen ånd i ham, og han trolig fulgte meg, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det." Likesom speiderne hadde brukt førti døgn på reisen, skulle nå Israels hærskarer vandre omkring i ørkenen i førti år.