Tallmessig var tapet ikke så stort, bare trettiseks mann. Men hele folket mistet motet på grunn av nederlaget. "Da ble folkets hjerte fullt av angst, og deres mot ble rent borte." Dette var første gang de møtte kanaanittene i åpen kamp, og når de ble jaget på flukt av dem som forsvarte en så liten by hva ville så skje når de senere stod overfor langt mektigere fiender? Josva betraktet den dårlige krigslykken som et utttykk for Guds mishag, og i sorg og fortvilelse rev han i stykker klærne "og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og ble liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste".