De som bodde langt fra tabernaklet, må ha brukt mer enn en måned til de årlige høytidene. Denne store troskap mot Gud bør være en påminnelse om hvor betydningsfull gudstjenesten er, og hvor viktig det er at vi prioriterer de åndelige og evige interesser fremfor de selviske og verdslige. Vi lider et alvorlig tap når vi forsømmer den forrett vi har til å komme sammen for å styrke og oppmuntre hverandre i å tjene Gud. Sannheten i hans ord står ikke lenger så klart for oss. Vi blir ikke lenger opplyst og påvirket av den helliggjørende innflytelsen, og vårt åndelige liv blir svekket. Det kristne fellesskaper lider under mangelen på gjensidig sympati. Den som lukker seg inne i seg selv, fyller ikke den plass Gud har tiltenkt ham. Vi har alle den samme far, og vi er avhengige av hverandre for å være lykkelige. Vi er forpliktet overfor Gud og våre medmennesker. Når vi utvikler de sosiale elementer i vår natur på den rette måten, får vi interesse for våte medmennesker og finner glede i å gjøre noe for andre.