Mer enn åtte tusen etterkommere av Aron og levittene stod til tjeneste for David. Det hadde skjedd et tydelig omslag i folkestemningen. Omveltningen foregikk på en rolig og verdig måte som det sømmet seg en så viktig sak. Nesten en halv million av Sauls tidligere undersåtter stimlet sammen i og omkring Hebron. Høydedragene og dalene myldret av folk. Tiden for kongeinnsettelsen var fastsatt. Den mannen som var blitt forvist fra Sauls hoff og hadde søkt tilflukt i fjell og huler for å redde livet, skulle nå motta den største ære som mennesker kan vise et medmenneske. Prester og eldste var kledt i drakter som tilkjennegav deres hellige embete. Det var offiserer og soldater med glinsende spyd og hjelmer, og fremmede som var kommet langveis fra for å være til stede ved innsettelsen av den utvalgte kongen. David tok på seg kongekåpen, og øverstepresten helte den hellige oljen over hoder hans. Salvingen som Samuel i sin tid hadde utført, var et vink om det som skulle finne sted når David ble kåret til konge.