Menneskene er tilbøyelige til å misbruke Guds langmodighet, og forutsetter at han skal fortsette å vise overbærenhet mot dem. Når det gjelder menneskenes synd, er det et punkt da det er tid for Herren å gripe inn. Det som da skjer, er forferdelig. "Herren er langmodig. Men hans kraft er stor, og han unnlater ikke å straffe" (Nah 1,3). Guds langmodighet er underfull, for han legger bånd på sine egne egenskaper, men ikke desto mindre er straffen viss. Hvert århundre med ryggesløshet har samlet opp vrede til vredens dag. Når tiden kommer, og urettferdighetens mål er fullt, vil Gud utføre den gjerning som er så fremmed for hans natur. Det vil vise seg å være en forferdelig ting å ha uttømt den guddommelige tålmodighet. Guds vrede vil ramme så grundig og kraftig at den er fremstilt som ublandet med nåde. Selve jorden vil bli lagt øde. Dette er tiden for det nasjonale frafall når landets herskere følger Satans list og tar stilling på "syndens menneskes"side. Da er syndens mål fullt. Det nasjonale frafall er et tegn på nasjonal ødeleggelse.