Hvor sørgelig er det ikke at mennesker vil gjøre seg slik møye for å oppdage en eller annen villfarende teori, når det finnes et helt forrådshus med kostelige sannhetsperler som folk kunne gjøre seg rike med i den aller helligste tro! Istedenfor å fremholde det som er sannhet, lar de fantasien hvile ved det som er nytt og fremmedartet, og bringer seg selv i uoverensstemmelse med dem som Gud bruker for å lede folket opp på sannhetens plattform. De setter til side alt som er blitt sagt om enighet i oppfatning og følelse, og de trer Kristi bønn under føtter, som om den enigheten han ba om, var uvesentlig og som om det ikke var nødvendig at hans etterfølgere skulle være ett, liksom han var ett med Faderen. De farer av sted, og på samme måte som Jesu oppfordrer de sine brødre til å følge deres eksempel på nidkjærhet for Herren.