Vårt møte gjennem dagen var meget høytidelig og alvorlig. Jeg hadde en slik byrde på meg søndag kveld at jeg gråt høyt (660) i omtrent en halv time. Mandagen ble det gitt alvorlige appeller og Herren sendte dem hjem. Jeg gikk til møtet tirsdag kveld litt lettere til sinns. Jeg talte en time med stor frimodighet om de ting jeg hadde sett i synet som jeg har henvist til. Bror Howard gråt som et barn, det samme gjorde også bror Rodman. Bror Andrews talte på en alvorlig og rørende måte med gråt. Bror Ball reiste seg og sa at det var som om der var to ånder omkring ham den kvelden, én som sa til ham: Tviler du på at dette vitnesbyrdet fra søster White er fra himmelen? En annen ånd ville gi hans sinn de innvendinger som han hadde åpnet for våre trosfiender. 'Å, 'sa han,' om jeg kunne ha fred for at disse innvendingen han hadde om de kunne bli fjernet, så ville jeg kjenne at jeg hadde gjort søster White stor skade. Jeg har nylig sendt en tekst til Israels håb. Om jeg hadde denne tekst, hva ville jeg ikke gi!" Han angret dypt og gråt mye. Herrens Ånd var tilstede i møtet. Guds engler virket å nærme seg og drev de onde engler tilbake. Predikanter og folk gråt som barn. Vi følte at vi hadde vunnet fotfeste og at mørkets krefter hadde gitt opp. Vårt møte avsluttet godt.